Krav om Gransking av TONO
Til TONOs ekstraordinære årsmøte 1. september er det fremmet forslag om gransking av nærmere angitte deler av forvaltningen av TONO SA.
Forslaget gjelder spørsmål som over tid har skapt debatt blant opphavere og i musikkbransjen: fordeling av enkelte vederlag, representasjon i TONOs styrende organer og forvaltningen av kulturelle midler.
For NEMAA er utgangspunktet enkelt: Når det stilles alvorlige spørsmål ved en organisasjon som forvalter store verdier på vegne av norske opphavere, er det i hele musikkbransjens interesse å få et best mulig dokumentert faktagrunnlag.
Hva innebærer gransking?
Gransking etter samvirkelova §§ 59–61 er en lovfestet kontrollordning.
Det er viktig å skille mellom en gransking og en konklusjon om at det har skjedd kritikkverdige eller ulovlige forhold. Formålet med en gransking er nettopp å undersøke nærmere angitte forhold og klarlegge faktum.
Dersom vilkårene i loven er oppfylt, er det tingretten som beslutter om gransking skal gjennomføres. Tingretten oppnevner én eller flere uavhengige granskere, som undersøker forholdene og avgir en skriftlig rapport.
Forslagsstiller viser også til mindretallsvernet i samvirkelova § 59. Dersom forslaget får støtte fra minst en tidel av medlemmene som møter på årsmøtet, kan et medlem innen én måned etter møtet kreve at tingretten tar stilling til om gransking skal gjennomføres.
Det er dermed ikke TONO, NEMAA, PK eller forslagsstiller som eventuelt skal gjennomføre eller avgjøre granskingen. Den beslutningen ligger hos domstolen.
Tre områder foreslås undersøkt
Forslaget avgrenser granskingen til tre hovedområder.
1. Fordeling av vederlag og avregninger
Det foreslås å undersøke fordelingen av vederlag for bakgrunnsmusikk og urfremføring i perioden 2021–2025.
Dette omfatter blant annet grunnlaget for og praktiseringen av tildelinger til Subsidiert pulje, årsakene til forsinket innføring av avregninger og om fordelingen har vært i samsvar med relevante krav til likebehandling, TONOs vedtekter, fordelingsplan og interne retningslinjer.
Målet med en gransking vil være å etablere et dokumentert bilde av hva som faktisk har skjedd og hvilke prinsipper som har ligget til grunn.
2. Representasjon og oppnevningspraksis
Det andre området gjelder sammensetningen av og oppnevningspraksisen for TONOs styre, kontrollkomité, valgkomité, fordelingsutvalg, stipendkomité og musikk- og tekstfaglig utvalg i perioden 2021–2026.
Forslaget ber blant annet om en vurdering av om sammensetningen har vært i samsvar med relevante bestemmelser i samvirkelova og TONOs egne vedtekter, og om ulike medlemsgrupper har vært balansert representert.
Representasjon og medlemsdemokrati har vært sentrale temaer i TONO-debatten denne sommeren. TONO har selv varslet endringer i styresammensetningen og har fremmet nye forslag til behandling på det ekstraordinære årsmøtet.
3. Kulturelle midler
Det tredje området gjelder avsetning og tildeling av kulturelle midler i perioden 2021–2025.
Forslaget ber om en gjennomgang av blant annet tildelinger til gruppeforeninger som samtidig har vært representert i TONOs styre, i hvilken grad midlene har finansiert disse foreningenes drift, og om relevante regler om likebehandling og habilitet har vært etterlevd.
Også dette er et område TONO selv har satt på dagsordenen. TONOs styre har foreslått en ny modell for kulturelle midler og nye prinsipper som blant annet skal legge vekt på åpne, objektive og etterprøvbare kriterier.
Gransking er ikke en dom over TONO
For NEMAA er dette et viktig poeng.
Et forslag om gransking bør ikke fremstilles som en konklusjon om at TONO eller enkeltpersoner har handlet kritikkverdig eller ulovlig.
Det er heller ikke NEMAAs rolle å trekke slike konklusjoner.
Det vi mener er viktig, er at spørsmål som har skapt betydelig uenighet og usikkerhet kan undersøkes på en uavhengig og faglig forsvarlig måte.
Dersom en gransking viser at praksis har vært korrekt og i samsvar med regelverket, er det viktig kunnskap. Dersom den avdekker forhold som bør endres, er det like viktig kunnskap.
I begge tilfeller får medlemmene og bransjen et bedre grunnlag for veien videre.
NEMAA og Populærkomponistene har ulike roller
NEMAA og Populærkomponistene samarbeider i arbeidet med å bidra til utviklingen av norsk kollektiv rettighetsforvaltning, men organisasjonene representerer ulike deler av bransjen.
Populærkomponistene representerer profesjonelle komponister og tekstforfattere og arbeider direkte for opphavernes rettigheter, økonomiske interesser og representasjon.
NEMAA representerer managere og agenter. Våre medlemmer arbeider hver dag med artister og opphavere og ser hvordan rettighetsforvaltning, avregninger, representasjon og rammevilkår påvirker både karrierer og økonomi.
Den felles interessen er en kollektiv rettighetsforvaltning som er effektiv, transparent, representativ og har høy tillit blant dem den er satt til å tjene.
Tillit krever et godt faktagrunnlag
Debatten om TONO denne sommeren har vært omfattende. TONO har selv erkjent at det er sterke motsetninger i medlemsmassen og har som følge av dette innkalt til ekstraordinært årsmøte og lagt frem flere forslag til endringer.
NEMAA mener det er positivt at TONO arbeider med reformer og inviterer til bredere involvering.
Samtidig mener vi at uavklarte spørsmål om tidligere praksis ikke nødvendigvis løses gjennom nye vedtekter alene.
En uavhengig gransking kan derfor ha en viktig funksjon: å skille dokumenterte fakta fra antakelser, påstander og motpåstander.
Målet bør ikke være mer konflikt.
Målet bør være større klarhet og et sterkere grunnlag for tillit.
1. september bestemmer medlemmene
Forslaget om gransking behandles på TONOs ekstraordinære årsmøte 1. september 2026.
Årsmøtet er TONOs øverste organ, og det er medlemmene som skal ta stilling til forslaget.
NEMAA oppfordrer alle stemmeberettigede TONO-medlemmer til å lese sakspapirene, sette seg inn i både forslaget om gransking og de øvrige sakene som skal behandles, og bruke stemmeretten.
En sterk kollektiv forvaltning er avhengig av aktive medlemmer, gode kontrollmekanismer og tillit til at beslutninger kan etterprøves.